Kvensk og skogfinsk litteratur i norsk skolekanon. Ei undersøking av korleis to nasjonale minoritetar med finsk opphav blir representerte i lærebøker for vidaregåande skole etter LK20.

Autor/in	Sandberg, Kristian Lødemel
Titel	Kvensk og skogfinsk litteratur i norsk skolekanon. Ei undersøking av korleis to nasjonale minoritetar med finsk opphav blir representerte i lærebøker for vidaregåande skole etter LK20.
Quelle	Aus: Bakken, Jonas (Hrsg.); Oxfeldt, Elisabeth (Hrsg.): Åpne dører mot framtiden. Norske ungdommers møte med tekster om minoritetserfaringer. Scandinavian University Press (2025) S. 65-84 PDF als Volltext kostenfreie Datei (1); PDF als Volltext kostenfreie Datei (2) Link als defekt meldenVerfügbarkeit
Beigaben	Literaturangaben S. 82-84
Sprache	norwegisch
Dokumenttyp	online; Sammelwerksbeitrag
ISBN	978-82-15-07123-7; 978-82-15-07124-4
DOI	10.18261/9788215071237-25-03
Schlagwörter	Bildungswesen; Schulbuch; Literaturgeschichte; Literaturunterricht; Literaturwissenschaft; Norwegischunterricht; Einwanderung; Finne; Nationale Minderheit; Finnland; Norwegen
Abstract	The chapter focuses on two national minorities with ties to Finnish immigrants to Norway: Forest Finns and Kvens/Norwegian Finns. To what extent has the status as national minorities lead to Kven and Forest Finn literature being integrated into the school canon in the Norwegian Language Art subject? The analysis shows that Forest Finns and Kvens are mentioned in the textbooks, but that Kven or Forest Finn literature is non-existent in the school canon. Thus, both groups of Finnish origin can be seen as part of Norwegian society, but not as contributors to the Norwegian cultural heritage. I kapittelet fokuserer eg på dei to nasjonale minoritetane som har opphavet sitt i finske innvandrarar til Noreg: skogfinnar og kvenar/norskfinnar. Spørsmålet som blir stilt, er om statusen som nasjonale minoritetar gjer at kvensk og skogfinsk litteratur er med i skolekanonen i norskfaget. Analysane viser at læreverka nemner skogfinnane og kvenane, men at kvensk eller skogfinsk litteratur er ikkje-eksisterande i skolekanonen som blir analysert fram. Dermed blir begge gruppene med finsk opphav sett på som del av det norske samfunnet, men ikkje som bidragsytarar til norsk kulturarv.
Erfasst von	Leibniz-Institut für Bildungsmedien \| Georg-Eckert-Institut (GEI), Braunschweig
Update	2026/4