Litterær aktivisme i norsklærebøkene.

Autor/in	Bakken, Jonas
Titel	Litterær aktivisme i norsklærebøkene.
Quelle	Aus: Bakken, Jonas (Hrsg.); Oxfeldt, Elisabeth (Hrsg.): Åpne dører mot framtiden. Norske ungdommers møte med tekster om minoritetserfaringer. Scandinavian University Press (2025) S. 25-45 PDF als Volltext kostenfreie Datei (1); PDF als Volltext kostenfreie Datei (2) Link als defekt meldenVerfügbarkeit
Beigaben	Literaturangaben S. 44-45
Sprache	norwegisch
Dokumenttyp	online; Sammelwerksbeitrag
ISBN	978-82-15-07123-7; 978-82-15-07124-4
DOI	10.18261/9788215071237-25-01
Schlagwörter	Bildungswesen; Oberstufe; Curriculum; Schulbuch; Literaturgeschichte; Literaturunterricht; Literaturwissenschaft; Norwegischunterricht; Minderheit; Norwegen
Abstract	Contemporary activist literature depicting authors' personal experiences of marginalization became highly relevant to Norwegian Language Arts following the introduction of a new curriculum in 2020. In this chapter, I examine which texts from literary activism in Norway and the Nordic countries have been included in textbooks for upper secondary school, and how these textbooks convey this literature to students. The study includes the four textbook series available for Norwegian Language Arts in upper secondary school: Grip teksten, Moment, Appell, and Intertekst. The analysis shows that literary activism is well represented in all four textbook series, with a total of 36 texts written by 22 authors. However, the inclusion of this new literature does not appear to have challenged the traditional monocultural and nation-building focus of Norwegian Language Arts. The activist texts are largely presented in isolation from Norwegian literary history, serving as testimonials of what it is like to be a minority in Norway today, and the textbook tasks suggest that these activist texts should be approached in the same ways as one would typically work with non-fiction and fiction in Norwegian Language Arts. Aktivistisk samtidslitteratur som skildrer forfatternes egne minoriseringserfaringer, ble svært relevant for norskfaget i skolen etter innføringen av nytt læreplanverk i 2020. I dette kapittelet undersøker jeg hvilke tekster fra den litterære aktivismen i Norge og Norden for øvrig som har kommet inn i lærebøkene for videregående skole, og hvordan lærebøkene formidler denne litteraturen til elevene. Undersøkelsen omfatter de fire lærebokseriene som er tilgjengelige for norsk i videregående opplæring, studieforberedende program: Grip teksten, Moment, Appell og Intertekst. Analysen viser at den litterære aktivismen er godt representert i alle de fire lærebokseriene, med totalt 36 tekster skrevet av 22 forfattere. Inkluderingen av denne nye litteraturen ser imidlertid ikke ut til å ha utfordret det tradisjonelle monokulturelle og nasjonsbyggende norskfaget. De aktivistiske tekstene presenteres i stor grad løsrevet fra den norske litteraturhistorien, som vitnesbyrd om hvordan det er å være minoritet Norge i dag, og lærebokoppgavene legger opp til at de aktivistiske tekstene skal arbeides med på de måtene man vanligvis arbeider med sakprosa og skjønnlitteratur på i norskfaget.
Erfasst von	Leibniz-Institut für Bildungsmedien \| Georg-Eckert-Institut (GEI), Braunschweig
Update	2026/4