Demokratisk fellesskap eller opplyst ener-velde? Om demokratiets barn i litteraturundervisningens badevann.

Autor/in	Claudi, Mads Breckan
Titel	Demokratisk fellesskap eller opplyst ener-velde? Om demokratiets barn i litteraturundervisningens badevann.
Quelle	Aus: Bakken, Jonas (Hrsg.); Oxfeldt, Elisabeth (Hrsg.): Åpne dører mot framtiden. Norske ungdommers møte med tekster om minoritetserfaringer. Scandinavian University Press (2025) S. 46-64 PDF als Volltext kostenfreie Datei (1); PDF als Volltext kostenfreie Datei (2) Link als defekt meldenVerfügbarkeit
Beigaben	Literaturangaben S. 62-64
Sprache	norwegisch
Dokumenttyp	online; Sammelwerksbeitrag
ISBN	978-82-15-07123-7; 978-82-15-07124-4
DOI	10.18261/9788215071237-25-02
Schlagwörter	Bildungswesen; Curriculum; Literaturgeschichte; Literaturunterricht; Literaturwissenschaft; Norwegischunterricht; Demokratie; Nationalbewusstsein; Politische Einstellung; Norwegen
Abstract	In this article, I discuss and critique the frameworks established by current curricula for realizing the school's mandate to promote democracy, and I examine the teaching of literature within the Norwegian L1 subject in light of this mandate. The overarching question addressed is how literature instruction can best be framed as a contribution to the maintenance and development of a democratic cultural community. Utilizing theories from sociology and political science (Jürgen Habermas, Anthony D. Smith, Margaret Canovan, and others), I argue that the historical association between the Norwegian subject and the idea of the Norwegian nation can be seen as an asset in this regard, as it invites negotiations concerning community and belonging both historically and contemporarily. I artikkelen diskuterer og kritiserer jeg rammene dagens læreplaner legger for å realisere skolens demokratifremmende mandat, og drøfter norskfagets litteraturundervisning i lys av dette mandatet. Det overordnede spørsmålet er hvordan litteraturundervisningen kan rammes inn på en måte som bidrar til å opprettholde og videreutvikle et demokratisk kulturelt fellesskap. Ved hjelp av blant annet sosiologisk og statsvitenskapelig teori (Jürgen Habermas, Anthony D. Smith, Margaret Canovan o.a.) argumenterer jeg for at norskfagets historiske forbindelse til nasjonen og nasjonsbyggingen kan oppfattes som en ressurs i et slikt henseende, ikke minst fordi denne forbindelsen inviterer til forhandlinger omkring fellesskap og tilhørighet både aktuelt og historisk.
Erfasst von	Leibniz-Institut für Bildungsmedien \| Georg-Eckert-Institut (GEI), Braunschweig
Update	2026/4