Flerspråkligheter i norskfaget. Shakar, sted og stagnasjon.

Autor/in	Opsahl, Toril
Titel	Flerspråkligheter i norskfaget. Shakar, sted og stagnasjon.
Quelle	Aus: Bakken, Jonas (Hrsg.); Oxfeldt, Elisabeth (Hrsg.): Åpne dører mot framtiden. Norske ungdommers møte med tekster om minoritetserfaringer. Scandinavian University Press (2025) S. 217-232 PDF als Volltext kostenfreie Datei (1); PDF als Volltext kostenfreie Datei (2) Link als defekt meldenVerfügbarkeit
Beigaben	Literaturangaben S. 229-232
Sprache	norwegisch
Dokumenttyp	online; Sammelwerksbeitrag
ISBN	978-82-15-07123-7; 978-82-15-07124-4
DOI	10.18261/9788215071237-25-10
Schlagwörter	Bildungswesen; Curriculum; Sprachentwicklung; Sprachunterricht; Mehrsprachigkeit; Norwegischunterricht; Transnationale Politik; Norwegen
Abstract	In this chapter, I take a closer look at the concept of multilingualism. The starting point is a reflection of multilingualism which seems to have been canonized in the Norwegian language arts curriculum, namely linguistic practices in urban, multilingual settings. Even though many students live transnational lives, the curriculum seems to build on a persistent assumption that language and place are tightly connected. Although multilingualism now has a central position in the curriculum, tradition and canonization can lead to a solidification of understandings of what kind of linguistic experiences and practices one should valorize. I dette kapittelet tar jeg for meg begrepet flerspråklighet. Utgangspunktet er et uttrykk for flerspråklighet som ser ut til å ha blitt kanonisert i norskfagets tekstunivers, nemlig språkutvikling i urbane, flerspråklige miljøer. En tett kopling mellom språk og sted ser ut til å videreføres og verdsettes i norskfaget, til tross for at mange elever lever transnasjonale liv. Selv om flerspråklighet nå har en sentral posisjon i læreplanen, kan tradisjon og kanonisering føre til en faststøping av forståelser for hvilke språkerfaringer og praksiser som bør tilskrives verdi.
Erfasst von	Leibniz-Institut für Bildungsmedien \| Georg-Eckert-Institut (GEI), Braunschweig
Update	2026/4